NATURMIX

Korallrot (Corallorhiza trifida) ny for Time kommune

2009-06-04T11:54:00.000-07:00

I Kveld var jeg på tur i lag med Styrk Lothe som hadde funnet Korallrot på Kaldberg i time kommune, ifølge Lye er den ikke funnet i Time tidligere så Styrk var veldig fornøyd med å ha funnet den, det var ti planter i blomst på lokaliteten.

Kaldberg.Time.RO..04.06.09

Kaldberg.Time.RO. 04.06.09

Judasøre (Auricularia auricula-judae)

2009-05-06T12:12:00.000-07:00

Judasøre Auricularia auricula-judae blir mye brukt i matlaging i østen, på Kinesisk kalles den木耳 pinyin: mù ěr, "ved øre" eller "tre øre" og på Japansk キクラゲ, "tre manet", den brukes ofte i stuinger, både fersk og tørket. Vokser på svarthyll Sambucus nigra i kystnære strøk i Danmark og Sverige, men er ennå ikke funnet i Norge.

Ydby.Thisted.Danmark. 06.05.09.

Ydby.Thisted.Danmark. 06.05.09.

Ydby.Thisted.Danmark. 06.05.09.

Ydby.Thisted.Danmark. 06.05.09.

Padde på skogtur

2009-05-06T12:03:00.000-07:00

Denne padden Bufo bufo kom jeg over på en skogtur ved Limfjorden i Danmark. Siden den var så rolig fikk jeg tid til å prøve både med og uten blitz.

Ydby.Thisted.Danmark 06.05.09.

Ydby.Thisted.Danmark. 06.05.09.

Spillegal tiur

2009-04-22T23:04:00.000-07:00

Denne flotte tiuren har en hormonforstyrrelse og i plassen for å spille for røyene og sloss med de andre tiurene, spiller og angriper den folk som kommer i dens vei vest for Lundvatnet.

Endelig tegn til vår

2009-01-25T06:24:00.000-08:00

Hassel Corylus avellana i hunnblomst
Kleppelunden 25.01.09.

Hassel Corylus avellana hannrakler
Kleppelunden 25.01.09.

Selje Salix caprea "Gåsunger"
Kleppelunden 25.01.09.

Gråor Alnus incana hannrakler
Kleppelunden 25.01.09.

Matsopp

2008-10-05T04:42:00.000-07:00

Åkersjampinjong Agaricus arvensis

Åkersjampinjong Agaricus arvensis

Åkersjampinjong Agaricus arvensis

Slimsopper

2008-09-08T03:31:00.000-07:00

Slimsopp er en helt egen organismetype, som botanikere og zoologer i riktig gamle dager kriget om, den gang da det bare var et planterike og et dyrerike. Etter at man opprettet et eget sopprike var de innom der, og så har de vært sett på som en egen rekke innen protistriket. I våre dager presser det seg fram en oppdeling av det svært uensartete protistriket, og slimsoppene vil da sammen med noen grupper av amøber utgjøre riket Amoebozoa ("Det slimete riket"). Dette riket er en søstergruppe til soppriket og dyreriket.Slimsoppene er eukaryote (har cellekjerne), og har dermed ikke noe nært slektskap med bakteriene.

Les mere om slimsopp her: http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=6237 her: http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=3526 og her: http://www.fugleognatur.dk/forum/show_message.asp?MessageID=67557&ForumID=21

Trollsmør Fuligo septica
Vigreskogen 08.09.2008

Ullklubbe - Trichia decipiens
Vigreskogen 08.09.2008

Ullklubbe - Trichia decipiens
Vigreskogen 08.09.2008

Livø 16.08.2008

2008-08-16T02:40:00.000-07:00

Svarthyll Sambucus nigra

Låvesvalefamilie Hirundo rustica

Oksetungesopp Fistulina hepatica

Oksetungesopp Fistulina hepatica

Krypbeinurt Ononis spinosa ssp. maritima

Utsikt mot nordvest-Thisted i horisonten

Utsikt mot sør - Liv Tap

Stor parasollsopp Macrolepiota procera

Stor parasollsopp Macrolepiota procera

Halsbåndfluesnapper

2008-06-06T08:55:00.000-07:00

Halsbåndfluesnapper Ficedula albicollis
Lille Horn løveng Öland 06.06.08.

Halsbåndfluesnapper Ficedula albicollis
Lille Horn løveng Öland 06.06.08.

Stork (Ciconia ciconia)

2008-05-15T11:36:00.000-07:00

Kvassheim/Hå 15.05.08

Kvassheim/Hå 15.05.08

Kvassheim/Hå 15.05.08

Kvassheim/Hå 15.05.08

Hagtornrust (Gymnosporangium clavariiforme)

2008-04-26T12:52:00.000-07:00

Hagtornrust minner om en fingersopp eller gelésopp. Den tilhører rustsoppene som er ganske avanserte organismer der de forskjellige generasjonene lever på ulike verter, denne veksler mellom einer og hagtorn. Soppen overvintrer bare på einer, der det blir dannet flerårig mycel (nettverk av sopptråder). De oransje ”horna” blir dannet når overvintringsstadiet (teleutostadiet) svulmer opp. Teleutosporer spirer og gir opphav til nye sporer (basidiesporer) som spreier sei med vind til hagtorn. Basidiesporene spirer på nyveksten av hagtorn og fører til at blad, bladstilker, årsskudd blomster og frukter sveller opp.

Tengs/Eigersund 26.04.08

Tengs/Eigersund 26.04.08

Lungenever (Lobaria pulmonaria)

2008-04-26T12:27:00.000-07:00

Lungenever er en bleik brungrønn bladlav som kan få betydelig størrelse. Den har rynket overflate og kanten er ujevnt innskåret. Undersiden er brun og håret, med lysere flekker innimellom.

Lungenever vokser helst på barken av alm, ask og hassel, men den finnes også på andre lauvtrær. I sjeldnere tilfeller kan den vokse på grantrær og på mosegrodde berg. Lungenever hører helst heime i gamle, skyggefulle skoger. Der kan den danne massevegetasjon på store stammer.

Den er svært ømfintlig for sur nedbør og mangler derfor i områder med større luftforurensning. Fra lungenever kan en produsere en kraftig brunfarge.

Tengs/Eigersund 26.04.08

Tengs/Eigersund 26.04.08

Blåveisvariasjon

2008-04-19T11:56:00.000-07:00

Lørdag 19.04. var vi en tur i Telemark og fotograferte blant annet blåveis (Hepatica nobilis). Bruker man litt tid og ser godt etter kan man finne dem hvite, mer eller mindre rosa og i diverse blånyanser. Vi fant også en fylt…

Ulefoss/Telemark 19.04.08

Ulefoss/Telemark 19.04.08

Ulefoss/Telemark 19.04.08

Ulefoss/Telemark 19.04.08

Tidlige sommerfugler

2008-04-19T05:26:00.000-07:00

På solrike vårdager kommer de første sommerfuglene frem.

Sitronsommerfugl Gonepteryx rhamni
Ulefoss/Telemark 19.04.08

Dagpåfugløye Nymphalis io
Ulefoss/Telemark 19.04.08

Hoggorm (Vipera berus) i "drivhus"

2008-04-15T04:57:00.000-07:00

Søndag 13.04 var jeg en tur på Berge i Gjesdal, og på en gammel torvmyr kom jeg over denne tildekka torvhaugen som må ha ligget der i flere tiår….ved nærmere undersøkelse oppdaget jeg at en Hoggorm (Vipera berus) hadde okkupert dette ”drivhuset”. Temperaturen ute var ikke over 10°C denne dagen, men der hoggormen lå var det nok atskillige grader mer og det så ut for at ormen hadde hatt tilhold her i lengre tid, den hadde og skiftet skinn. Jeg hadde ikke med meg noe kamera den dagen, men ormen var også hjemme på mitt neste besøk ett par dager senere…..og da var kameraet med…..

Berge/Gjesdal 15.04.08

Berge/Gjesdal 15.04.08

Berge/Gjesdal 15.04.08

Kusymre (Primula vulgaris)

2008-04-14T04:39:00.000-07:00

Kusymre er en plante i nøkleblomfamilien. Slektsnavnet Primula betyr «den første om våren», og viser til at dette er en vårblomstrende plante. Den har enkeltstående gulhvite blomster.
Planten er vanlig i kyststrøk fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag. Planten vokser i fuktig skyggefull skog og gressbakker. Trives og i maritimt miljø nær sjø.
Kusymre er ikke giftig, både blomster og blad av kusymre er spiselige, og skal ha en blodrensende effekt. Planten har og vært brukt som medisinsk urteplante. Den antas å ha effekt som slimløsende, krampeløsende, svakt smertestillende og beroligende. Urten har og vært brukt som ormemiddel og brekkmiddel. Kan gi allergiske reaksjoner.

Risaskogen/Hå 14.04.08

Risaskogen/Hå 14.04.08

Risaskogen/Hå 14.04.08

Skjellrot (Lathraea squamaria)

2008-04-09T14:22:00.000-07:00

Skjellrot er en merkelig snylteplante som blomstrer allerede i april. Den er 5-20 cm høy, flerårig, rødbleik,saftig parasitt uten klorofyll. Aksene er ensidig nikkende, og begeret er klokkeformet. Snylter særlig på røttene på hassel og or

Madlaliå/Stavanger 09.04.08

Madlaliå/Stavanger 09.04.08

Madlaliå/Stavanger 09.04.08

Skjærereir

2008-03-24T14:32:00.000-07:00

Skjære pica pica bygger normalt reiret sitt i et tre, men enkelte ganger bygger den på mer uvanlige plasser slik som her……

Sørbø/ Rennesøy 24.03.08

Sørbø/ Rennesøy 24.03.08

Blåveis (Hepatica nobilis)

2008-03-24T09:25:00.000-07:00

Blåveis (Hepatica nobilis ) er en 10 cm høy, flerårig fornem plante med vintergrønne tredelte blad og blå blomster. Bladene er store, noe læraktige og mørkgrønne med brunviolet underside. Blåveis blomstrer i mars-mai, men blomsterknopperne dannes allerede året før og ligger klare til å springe ut når vårvarmen når riktig temperatur. Man kan derfor fra tid til annen se blåveis blomstre om høsten når man har en mild værtype. Blomstene er vanligvis mattblå, men kan også forekomme som lillarøde, rosa eller hvite, og sjeldent forekommer også eksemplarer med dobbelte blomster.Efter blomstringen bøyer blåveisen sine blomster mot bakken, der maur nå forsyner seg av fruktene, som er forsynt med et kjøttaktig biheng som mauren gjerne spiser. En spesiell raritet med blåveisen er at den vokser opp fra spissen av en grov jordstengel, og ett eksemplar kan bli utrolig gammelt, muligens flere hundre år!
Blåveis vokser helst i løvskog, men også i granskog.
Årsaken til at blåveisen ofte plaseres i en egen slekt, blåveis (Hepatica), er at man ikke synes den hører hjemme i slekten til andre ...veiser (Anemone), der den iblant oppføres. Artsnavnet nobilis er latinsk og betyr edel, fornem,hvilket er et meget velegnet uttrykk for denne blomsten. Blåveis er forresten både giftig og fredlyst.

Rennesøy-Rogaland 24.03.08

Rennesøy- Rogaland 24.03.08

Rennesøy- Rogaland 24.03.08

Rennesøy- Rogaland 24.03.08

Sandmorkel (Gyromitra esculenta)

2008-03-23T01:16:00.000-07:00

Av gresk gyros: vindig og mitra: lue samt latin esculentus: spiselig

Sandmorkel Gyromitra esculenta Kleppeloen 23.03.07

Sandmorkel Gyromitra esculenta Kleppeloen 23.03.07.

Sandmorkel Gyromitra esculenta Kleppeloen 23.03.07.

Lokaliteten hvor vi fant 12 eksemplarer 23.03.07

Ferske sandmorkler er giftige. Giften kan fjernes ved to ganger avkoking, hver gang 10 min, i dobbelt så mye vann som sopp eller ved tørking.

Tysbast (Daphne mezereum)

2008-03-02T01:46:00.000-08:00

Tysbast Daphne mezereum

Tysbast Daphne mezereum

Tysbast Daphne mezereum.Dover plantage/syd Thy 02.03.08.

Tysbast er en meget giftig plante som må omgås med stor forsiktighet, og planten må aldri samles for bruk til selvmedisinering. Selv om tysbast tidligere var brukt medisinsk, frarådes innvortes bruk på det sterkeste. Hudkontakt med plantesaften til tysbast kan gi blemmedannelse, og også utvortes må urten bare brukes under medisinsk oppsyn.

Eikemusling (Daedalea quercina)

2008-02-24T04:13:00.000-08:00

Dette er en vanlig kjuke på eik som følger eika i hele dens utbredelsesområde. Den vokser helst på litt tykkere stammer, kraftige greiner og stubber. Den er uspiselig og flerårig.

Mossigeloen 24.02.08

Mossigeloen 24.02.08

Mossigeloen 24.03.07

Dvergflaggermus (Pipistrellus pygmaeus )

2008-01-24T02:22:00.000-08:00

Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus Egersund-Rogaland-Norway 24.01.08.

Vekt: 3,5-8,5 g
Kroppslengde: 36-51 mm
Vingespenn: 180-240 mm
Underarmslengde: 28-35 mm

Totalt er 11 arter av flaggermus rapportert fra Norge. Det er imidlertid usikkert hvorvidt to av disse (børste- og bredøreflaggermus) fremdeles er å finne her til lands.

Vaniljerot (Monotropa hypotitys)

2007-08-19T03:49:00.000-07:00

Mono = enkelt, tropo = levevis. Navnet skal sikte til at planten ofte er det eneste som vokser i de mørke skogene. Hypopitis = under gran, men den vokser like mye under andre trær.

Bildene er tatt i Njåskogen,Time, 19.08.07

Vaniljerot, Monotropa, slekt av vintergrønnfamilien med ekte saprofyttiske arter, dvs. er uten klorofyll og lever i symbiose med sopp (mykorhiza). Små og skjellaktige blad, lysegule blomster med duft som minner om vanilje.

Røvarhålå

2007-04-01T14:05:00.000-07:00

01.04.07. Var vi en gjeng som tok turen til Røvarhålå innfor Ualand, plassen har opp gjennom tidene vert brukt av omstreifere og andre som skulle gjemme seg bort….og enkelte skal visstnok ha gjemt seg under krigen…

Her er vi samlet i ved inngangen som er et trangt hull i gulvet

Det er hengt opp tau som gjør det lettere og komme seg ut og inn

Her er vi i bunn av hålå, ganske så romslig.

Firfisle (Zootoca vivipara)

2007-03-24T04:37:00.000-07:00

Firfisle Zootoca vivipara er den ene av våre to norske øglearter; den andre er stålorm. Utbredelsen i Norge er dårlig kjent, men den finnes i alle landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells. Det er mulig at den mangler på deler av Vestlandet, og i deler av Nordland og Troms. Firfisla er ganske vanlig mange steder i Finnmark, og går her lengst nord av alle verdens krypdyr.

Firfisla finnes i mange naturtyper, og føden består mest av insekter og edderkopper. Selv er firfisla bytte for buorm, hoggorm, fugler og små rovpattedyr. I likhet med mange andre øgler kan firfisla kaste halen, såkalt autotomi. Når et rovdyr prøver å ta firfisla, knekker halen i en virvel. Halen blir liggende igjen og sprelle, mens firfisla stikker av. Rovdyret blir naturligvis svært forvirret. Halen vokser ut igjen, men virvelen blir erstattet av brusk.

Det vitenskapelige navnet var inntil nylig Lacerta vivipara, men arten er nå plassert i den monotypiske slekten Zootoca. Vivipara hentyder til at denne arten føder levende unger. Dette er ikke helt riktig, men firfisla er ovovivipar. Dette innebærer at eggene blir klekket samtidig som hunnen legger dem. Dette er en tilpasning som er vanlig blant krypdyr som lever i kaldt klima: Ungene kan utvikle seg raskere dersom de oppholder seg lengst mulig i kroppen til hunnen. Faktiske er alle norske krypdyr, unntatt buormen, ovovipare. Antall unger hos firfisla varierer fra to til ti, og de er 4 - 4,5 cm ved «fødselen». Det første året er ungene ensfarget mørke, ofte helt svarte. Når de er årsgamle, får de den voksne brune fargen med tegninger. Maksimallengden er 17 - 18 cm, og hunnen er gjerne noe større enn hannen. Om vinteren går firfisla i dvale.

Bildene er tatt i Mossigeloen-Time. 24.03.07

Ung havert (Halichoerus grypus)

2007-01-06T03:09:00.000-08:00

Haverten holder til på de ytterste holmene langs Rogalandskysten, Yngleperioden (ungekastingen) foregår fra september til november. En nyfødt unge veier 10-15 kg og er opp til 95 cm lang. Ungen har en langhåret, hvit og silkemyk pels. Den dier 2-4 uker og tredobler da fødselsvekten sin. Når dieperioden er over, feller ungen den hvite fødselspelsen, og han går på sjøen. Den mister da ca 10 kg av vekten på grunn av manglende erfaring med å fange fisk. Denne traff jeg på stranden like sør for Revtangen 06.01.07

Krykker i fuglefjellet på Bulbjerg

2006-08-22T07:04:00.000-07:00

22.08.06 besøkte jeg Bulbjerg som er Danmarks eneste fuglefjell…her hekker 3-400 par krykkjer. Havhesten har også hekket her med to par, men om dette er fast er uvisst……

Ungfuglen til høyre er snart flyveferdig.

Gul potetrøyksopp (Scleroderma citrinum)

2006-08-21T13:31:00.000-07:00

Slyngsøtvier (Solanum dulcamara)

2006-08-21T07:19:00.000-07:00

Denne planten kom jeg over sørvest for Lyngby i Thisted Kommune i det som nå er Danmarks første nasjonalpark.

Blomstrende slyngsøtvier Solanum dulcamara 21.08.06

Bær av slyngsøtvier Solanum dulcamara 21.08.06

Blomst og umodne bær 21.08.06

Tilhører søtvierfamilien (Solanaceae) som inneholder over 1700 arter og har en kosmopolittisk utbredelse. Plantene i familien kan være ettårige, toårige eller flerårige urter, busker, trær og klatreplanter. Hos noen arter kan deler av planten være spiselig, mens andre deler kan være svært giftige. Dette er tilfeller for mange planter som dyrkes som frukt eller grønnsaker, slik som poteter, tomater, auberginer og paprika. Andre arter i søtvierfamilien er velkjente prydplanter, og mange arter har vært brukt medisinsk over store deler av verden. Ofte har artene giftige bær, noe som skyldes innholdet av glykoalkaloid. Det vitenskapelige artsnavnet til slyngsøtvier, dulcamara, kommer av dulcis amara, som betyr "søt bitter". Dette navnet kommer av at hvis man tygger på planten er smaken først er bitter, men blir seinere søt, noe som skyldes de kjemiske forandringene som skjer med glykoalkaloidet.

Sommersnø Bjørnøya 2006

2006-06-16T06:42:00.000-07:00

Natt til 16.06.06 kom det snø i tilegg til sterk vind på Bjørnøya, flere steder langs brinken ble rugende sjøfugler dekket av snø....men fugler som lever i arktiske strøk er noen hardhauser så de aller fleste klarte seg bra......

Rugende lomvi Uria aalge Revdalen

Lomvi Uria aalge og polarmåke Larus hyperboreus Revdalen

Rødsildre Saxifraga oppositifolia

Norsk Polarinstitutts forskningsstasjon i Revdalen/Bjørnøya 16.06.2006

Svalestjert (Papilio machaon)

2006-06-04T14:42:00.000-07:00

Svalestjert ( Papilio machaon), en av våre største dagsommerfugler med 72—90 mm vingespenn. Sommerfuglen har en karakteristisk stjert eller hale på bakvingene. Vingene er gule med svarte flekker og årer; de spisse bakvingene har et blått bånd og en rødbrun flekk. Larven lever på skjermplanter. Forekommer over det meste av Norge men er imidlertid vanligst i den sørligste delen av landet. Denne hadde tilhold ved en sandstrand i søre deler av Hå kommune noen dager i Mai/Juni 2006.

Nordflaggermus (Eptesicus nilssonii)

2004-03-04T03:40:00.000-08:00

Vekt: 8-18 g
Vingespenn: 240-280 mm
Kroppslengde: 54-64 m m
Underarmslengde: 38-44 mm

Tellnesgruvene 04.03.2004

Dette er vår klart vanligste og mest utbredte flaggermusart. Nordflaggermusa har en generelt nordlig utbredelse. Den finnes i Norge, Sverige og Finland (men i svært liten grad i Danmark)

Tellnesgruvene 04.03.2004

Nordflaggermusa er vanlig å finne overvintrende i Norge. Brukbare steder er gruveganger og grotter, og muligens også bygninger. Dvaleperioden varer fra oktober til april. Dyrene henger vanligvis én og én, men danner en sjelden gang mindre grupper.