søndag 19. august 2007

Vaniljerot (Monotropa hypotitys)

Mono = enkelt, tropo = levevis. Navnet skal sikte til at planten ofte er det eneste som vokser i de mørke skogene. Hypopitis = under gran, men den vokser like mye under andre trær.

Bildene er tatt i Njåskogen,Time, 19.08.07







Vaniljerot, Monotropa, slekt av vintergrønnfamilien med ekte saprofyttiske arter, dvs. er uten klorofyll og lever i symbiose med sopp (mykorhiza). Små og skjellaktige blad, lysegule blomster med duft som minner om vanilje.
Posted by Picasa

søndag 1. april 2007

Røvarhålå

01.04.07. Var vi en gjeng som tok turen til Røvarhålå innfor Ualand, plassen har opp gjennom tidene vert brukt av omstreifere og andre som skulle gjemme seg bort….og enkelte skal visstnok ha gjemt seg under krigen…



Her er vi samlet i ved inngangen som er et trangt hull i gulvet

Det er hengt opp tau som gjør det lettere og komme seg ut og inn

Her er vi i bunn av hålå, ganske så romslig.
Posted by Picasa

lørdag 24. mars 2007

Firfisle (Zootoca vivipara)

Firfisle Zootoca vivipara er den ene av våre to norske øglearter; den andre er stålorm. Utbredelsen i Norge er dårlig kjent, men den finnes i alle landsdeler, både i lavlandet og høyt til fjells. Det er mulig at den mangler på deler av Vestlandet, og i deler av Nordland og Troms. Firfisla er ganske vanlig mange steder i Finnmark, og går her lengst nord av alle verdens krypdyr.



Firfisla finnes i mange naturtyper, og føden består mest av insekter og edderkopper. Selv er firfisla bytte for buorm, hoggorm, fugler og små rovpattedyr. I likhet med mange andre øgler kan firfisla kaste halen, såkalt autotomi. Når et rovdyr prøver å ta firfisla, knekker halen i en virvel. Halen blir liggende igjen og sprelle, mens firfisla stikker av. Rovdyret blir naturligvis svært forvirret. Halen vokser ut igjen, men virvelen blir erstattet av brusk.



Det vitenskapelige navnet var inntil nylig Lacerta vivipara, men arten er nå plassert i den monotypiske slekten Zootoca. Vivipara hentyder til at denne arten føder levende unger. Dette er ikke helt riktig, men firfisla er ovovivipar. Dette innebærer at eggene blir klekket samtidig som hunnen legger dem. Dette er en tilpasning som er vanlig blant krypdyr som lever i kaldt klima: Ungene kan utvikle seg raskere dersom de oppholder seg lengst mulig i kroppen til hunnen. Faktiske er alle norske krypdyr, unntatt buormen, ovovipare. Antall unger hos firfisla varierer fra to til ti, og de er 4 - 4,5 cm ved «fødselen». Det første året er ungene ensfarget mørke, ofte helt svarte. Når de er årsgamle, får de den voksne brune fargen med tegninger. Maksimallengden er 17 - 18 cm, og hunnen er gjerne noe større enn hannen. Om vinteren går firfisla i dvale.


Bildene er tatt i Mossigeloen-Time. 24.03.07

Posted by Picasa

lørdag 6. januar 2007

Ung havert (Halichoerus grypus)

Haverten holder til på de ytterste holmene langs Rogalandskysten, Yngleperioden (ungekastingen) foregår fra september til november. En nyfødt unge veier 10-15 kg og er opp til 95 cm lang. Ungen har en langhåret, hvit og silkemyk pels. Den dier 2-4 uker og tredobler da fødselsvekten sin. Når dieperioden er over, feller ungen den hvite fødselspelsen, og han går på sjøen. Den mister da ca 10 kg av vekten på grunn av manglende erfaring med å fange fisk. Denne traff jeg på stranden like sør for Revtangen 06.01.07








Posted by Picasa