søndag 5. oktober 2008
mandag 8. september 2008
Slimsopper
Slimsopp er en helt egen organismetype, som botanikere og zoologer i riktig gamle dager kriget om, den gang da det bare var et planterike og et dyrerike. Etter at man opprettet et eget sopprike var de innom der, og så har de vært sett på som en egen rekke innen protistriket. I våre dager presser det seg fram en oppdeling av det svært uensartete protistriket, og slimsoppene vil da sammen med noen grupper av amøber utgjøre riket Amoebozoa ("Det slimete riket"). Dette riket er en søstergruppe til soppriket og dyreriket.Slimsoppene er eukaryote (har cellekjerne), og har dermed ikke noe nært slektskap med bakteriene.
Les mere om slimsopp her: http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=6237 her: http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=3526 og her: http://www.fugleognatur.dk/forum/show_message.asp?MessageID=67557&ForumID=21
Trollsmør Fuligo septica
Vigreskogen 08.09.2008
Ullklubbe - Trichia decipiens
Vigreskogen 08.09.2008
Ullklubbe - Trichia decipiens
Vigreskogen 08.09.2008
Les mere om slimsopp her: http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=6237 her: http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=3526 og her: http://www.fugleognatur.dk/forum/show_message.asp?MessageID=67557&ForumID=21
Trollsmør Fuligo septica
Vigreskogen 08.09.2008
Ullklubbe - Trichia decipiens
Vigreskogen 08.09.2008
Ullklubbe - Trichia decipiens
Vigreskogen 08.09.2008
lørdag 16. august 2008
Livø 16.08.2008
Svarthyll Sambucus nigra
Låvesvalefamilie Hirundo rustica
Oksetungesopp Fistulina hepatica
Oksetungesopp Fistulina hepatica
Krypbeinurt Ononis spinosa ssp. maritima
Utsikt mot nordvest-Thisted i horisonten
Utsikt mot sør - Liv Tap
Stor parasollsopp Macrolepiota procera
Stor parasollsopp Macrolepiota procera
fredag 6. juni 2008
Halsbåndfluesnapper
torsdag 15. mai 2008
lørdag 26. april 2008
Hagtornrust (Gymnosporangium clavariiforme)
Hagtornrust minner om en fingersopp eller gelésopp. Den tilhører rustsoppene som er ganske avanserte organismer der de forskjellige generasjonene lever på ulike verter, denne veksler mellom einer og hagtorn. Soppen overvintrer bare på einer, der det blir dannet flerårig mycel (nettverk av sopptråder). De oransje ”horna” blir dannet når overvintringsstadiet (teleutostadiet) svulmer opp. Teleutosporer spirer og gir opphav til nye sporer (basidiesporer) som spreier sei med vind til hagtorn. Basidiesporene spirer på nyveksten av hagtorn og fører til at blad, bladstilker, årsskudd blomster og frukter sveller opp.
Tengs/Eigersund 26.04.08
Tengs/Eigersund 26.04.08
Tengs/Eigersund 26.04.08
Tengs/Eigersund 26.04.08
Lungenever (Lobaria pulmonaria)
Lungenever er en bleik brungrønn bladlav som kan få betydelig størrelse. Den har rynket overflate og kanten er ujevnt innskåret. Undersiden er brun og håret, med lysere flekker innimellom.
Lungenever vokser helst på barken av alm, ask og hassel, men den finnes også på andre lauvtrær. I sjeldnere tilfeller kan den vokse på grantrær og på mosegrodde berg. Lungenever hører helst heime i gamle, skyggefulle skoger. Der kan den danne massevegetasjon på store stammer.
Den er svært ømfintlig for sur nedbør og mangler derfor i områder med større luftforurensning. Fra lungenever kan en produsere en kraftig brunfarge.
Tengs/Eigersund 26.04.08
Tengs/Eigersund 26.04.08
Lungenever vokser helst på barken av alm, ask og hassel, men den finnes også på andre lauvtrær. I sjeldnere tilfeller kan den vokse på grantrær og på mosegrodde berg. Lungenever hører helst heime i gamle, skyggefulle skoger. Der kan den danne massevegetasjon på store stammer.
Den er svært ømfintlig for sur nedbør og mangler derfor i områder med større luftforurensning. Fra lungenever kan en produsere en kraftig brunfarge.
Tengs/Eigersund 26.04.08
Tengs/Eigersund 26.04.08
lørdag 19. april 2008
Blåveisvariasjon
Lørdag 19.04. var vi en tur i Telemark og fotograferte blant annet blåveis (Hepatica nobilis). Bruker man litt tid og ser godt etter kan man finne dem hvite, mer eller mindre rosa og i diverse blånyanser. Vi fant også en fylt…
Ulefoss/Telemark 19.04.08
Ulefoss/Telemark 19.04.08
Ulefoss/Telemark 19.04.08
Ulefoss/Telemark 19.04.08
Ulefoss/Telemark 19.04.08
Ulefoss/Telemark 19.04.08
Ulefoss/Telemark 19.04.08
Ulefoss/Telemark 19.04.08
Tidlige sommerfugler
tirsdag 15. april 2008
Hoggorm (Vipera berus) i "drivhus"
Søndag 13.04 var jeg en tur på Berge i Gjesdal, og på en gammel torvmyr kom jeg over denne tildekka torvhaugen som må ha ligget der i flere tiår….ved nærmere undersøkelse oppdaget jeg at en Hoggorm (Vipera berus) hadde okkupert dette ”drivhuset”. Temperaturen ute var ikke over 10°C denne dagen, men der hoggormen lå var det nok atskillige grader mer og det så ut for at ormen hadde hatt tilhold her i lengre tid, den hadde og skiftet skinn. Jeg hadde ikke med meg noe kamera den dagen, men ormen var også hjemme på mitt neste besøk ett par dager senere…..og da var kameraet med…..
Berge/Gjesdal 15.04.08
Berge/Gjesdal 15.04.08
Berge/Gjesdal 15.04.08
Berge/Gjesdal 15.04.08
Berge/Gjesdal 15.04.08
Berge/Gjesdal 15.04.08
mandag 14. april 2008
Kusymre (Primula vulgaris)
Kusymre er en plante i nøkleblomfamilien. Slektsnavnet Primula betyr «den første om våren», og viser til at dette er en vårblomstrende plante. Den har enkeltstående gulhvite blomster.
Planten er vanlig i kyststrøk fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag. Planten vokser i fuktig skyggefull skog og gressbakker. Trives og i maritimt miljø nær sjø.
Kusymre er ikke giftig, både blomster og blad av kusymre er spiselige, og skal ha en blodrensende effekt. Planten har og vært brukt som medisinsk urteplante. Den antas å ha effekt som slimløsende, krampeløsende, svakt smertestillende og beroligende. Urten har og vært brukt som ormemiddel og brekkmiddel. Kan gi allergiske reaksjoner.
Risaskogen/Hå 14.04.08
Risaskogen/Hå 14.04.08
Risaskogen/Hå 14.04.08
Planten er vanlig i kyststrøk fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag. Planten vokser i fuktig skyggefull skog og gressbakker. Trives og i maritimt miljø nær sjø.
Kusymre er ikke giftig, både blomster og blad av kusymre er spiselige, og skal ha en blodrensende effekt. Planten har og vært brukt som medisinsk urteplante. Den antas å ha effekt som slimløsende, krampeløsende, svakt smertestillende og beroligende. Urten har og vært brukt som ormemiddel og brekkmiddel. Kan gi allergiske reaksjoner.
Risaskogen/Hå 14.04.08
Risaskogen/Hå 14.04.08
Risaskogen/Hå 14.04.08
onsdag 9. april 2008
Skjellrot (Lathraea squamaria)
Skjellrot er en merkelig snylteplante som blomstrer allerede i april. Den er 5-20 cm høy, flerårig, rødbleik,saftig parasitt uten klorofyll. Aksene er ensidig nikkende, og begeret er klokkeformet. Snylter særlig på røttene på hassel og or
Madlaliå/Stavanger 09.04.08
Madlaliå/Stavanger 09.04.08
Madlaliå/Stavanger 09.04.08
Madlaliå/Stavanger 09.04.08
Madlaliå/Stavanger 09.04.08
Madlaliå/Stavanger 09.04.08
Abonner på:
Innlegg (Atom)