Hoggorm (Vipera berus) i "drivhus"

Søndag 13.04 var jeg en tur på Berge i Gjesdal, og på en gammel torvmyr kom jeg over denne tildekka torvhaugen som må ha ligget der i flere tiår….ved nærmere undersøkelse oppdaget jeg at en Hoggorm (Vipera berus) hadde okkupert dette ”drivhuset”. Temperaturen ute var ikke over 10°C denne dagen, men der hoggormen lå var det nok atskillige grader mer og det så ut for at ormen hadde hatt tilhold her i lengre tid, den hadde og skiftet skinn. Jeg hadde ikke med meg noe kamera den dagen, men ormen var også hjemme på mitt neste besøk ett par dager senere…..og da var kameraet med…..


Berge/Gjesdal 15.04.08

Berge/Gjesdal 15.04.08

Berge/Gjesdal 15.04.08

Kusymre (Primula vulgaris)

Kusymre er en plante i nøkleblomfamilien. Slektsnavnet Primula betyr «den første om våren», og viser til at dette er en vårblomstrende plante. Den har enkeltstående gulhvite blomster.
Planten er vanlig i kyststrøk fra Aust-Agder til Sør-Trøndelag. Planten vokser i fuktig skyggefull skog og gressbakker. Trives og i maritimt miljø nær sjø.
Kusymre er ikke giftig, både blomster og blad av kusymre er spiselige, og skal ha en blodrensende effekt. Planten har og vært brukt som medisinsk urteplante. Den antas å ha effekt som slimløsende, krampeløsende, svakt smertestillende og beroligende. Urten har og vært brukt som ormemiddel og brekkmiddel. Kan gi allergiske reaksjoner.


Risaskogen/Hå 14.04.08

Risaskogen/Hå 14.04.08

Risaskogen/Hå 14.04.08

Skjellrot (Lathraea squamaria)

Skjellrot er en merkelig snylteplante som blomstrer allerede i april. Den er 5-20 cm høy, flerårig, rødbleik,saftig parasitt uten klorofyll. Aksene er ensidig nikkende, og begeret er klokkeformet. Snylter særlig på røttene på hassel og or


Madlaliå/Stavanger 09.04.08

Madlaliå/Stavanger 09.04.08

Madlaliå/Stavanger 09.04.08

Skjærereir

Skjære pica pica bygger normalt reiret sitt i et tre, men enkelte ganger bygger den på mer uvanlige plasser slik som her……


Sørbø/ Rennesøy 24.03.08

Sørbø/ Rennesøy 24.03.08

Blåveis (Hepatica nobilis)

Blåveis (Hepatica nobilis ) er en 10 cm høy, flerårig fornem plante med vintergrønne tredelte blad og blå blomster. Bladene er store, noe læraktige og mørkgrønne med brunviolet underside. Blåveis blomstrer i mars-mai, men blomsterknopperne dannes allerede året før og ligger klare til å springe ut når vårvarmen når riktig temperatur. Man kan derfor fra tid til annen se blåveis blomstre om høsten når man har en mild værtype. Blomstene er vanligvis mattblå, men kan også forekomme som lillarøde, rosa eller hvite, og sjeldent forekommer også eksemplarer med dobbelte blomster.Efter blomstringen bøyer blåveisen sine blomster mot bakken, der maur nå forsyner seg av fruktene, som er forsynt med et kjøttaktig biheng som mauren gjerne spiser. En spesiell raritet med blåveisen er at den vokser opp fra spissen av en grov jordstengel, og ett eksemplar kan bli utrolig gammelt, muligens flere hundre år!
Blåveis vokser helst i løvskog, men også i granskog.
Årsaken til at blåveisen ofte plaseres i en egen slekt, blåveis (Hepatica), er at man ikke synes den hører hjemme i slekten til andre ...veiser (Anemone), der den iblant oppføres. Artsnavnet nobilis er latinsk og betyr edel, fornem,hvilket er et meget velegnet uttrykk for denne blomsten. Blåveis er forresten både giftig og fredlyst.


Rennesøy-Rogaland 24.03.08

Rennesøy- Rogaland 24.03.08

Rennesøy- Rogaland 24.03.08

Rennesøy- Rogaland 24.03.08

Sandmorkel (Gyromitra esculenta)

Av gresk gyros: vindig og mitra: lue samt latin esculentus: spiselig

Sandmorkel Gyromitra esculenta Kleppeloen 23.03.07

Sandmorkel Gyromitra esculenta Kleppeloen 23.03.07.

Sandmorkel Gyromitra esculenta Kleppeloen 23.03.07.

Lokaliteten hvor vi fant 12 eksemplarer 23.03.07

Ferske sandmorkler er giftige. Giften kan fjernes ved to ganger avkoking, hver gang 10 min, i dobbelt så mye vann som sopp eller ved tørking.

Tysbast (Daphne mezereum)

Tysbast Daphne mezereum

Tysbast Daphne mezereum

Tysbast Daphne mezereum.Dover plantage/syd Thy 02.03.08.

Tysbast er en meget giftig plante som må omgås med stor forsiktighet, og planten må aldri samles for bruk til selvmedisinering. Selv om tysbast tidligere var brukt medisinsk, frarådes innvortes bruk på det sterkeste. Hudkontakt med plantesaften til tysbast kan gi blemmedannelse, og også utvortes må urten bare brukes under medisinsk oppsyn.